Det Norske Akademis Ordbok

beregner

beregner 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; beregneren, beregnere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
beregneren
ubestemt form flertall
beregnere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[beræi´nər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av beregne med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
person som har til yrke å utføre beregninger, kalkulasjoner (særlig i et forsikringsselskap)
SITAT
  • 23 år gammel ble han beregner i Brage
     (Aftenposten 1960/332/2/3)
litterært
 beregnende person
SITAT
  • beregneren som løb, hvergang det kneb
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede Digte I 241)