Det Norske Akademis Ordbok

bensin

bensin 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; bensinen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
bensinen
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bensi:´n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra tysk Benzin, nydannelse av benzo og -in 1833 av den tyske kjemikeren og mineralogen Eilhard Alfred Mitscherlich (1794–1863); opprinnelig brukt om benzen, senere i nåværende betydning
BETYDNING OG BRUK
lettflytende og flyktig væske av flyktige, kortkjedede hydrokarboner og små mengder tilsetningsstoffer, fremstilt fra råolje, især brukt til motordrivstoff
 | jf. diesel
EKSEMPLER
  • fylle bensin på en bil
  • bilen bruker mye bensin
SITATER
  • i dette hus destillertes suppen (d.v.s. råstoffet) til benzin, gasolin, ligorin osv.
     (Knut Hamsun Samlede romaner og fortællinger V 308)
  • du har vasket handsker, kender jeg, der lugter benzin af dig
     (Knut Hamsun Ved Rigets Port 261 1895)
  • oljen og bensinen var begynt å irritere huden hans
     (Knut Faldbakken Uår. Aftenlandet 187 1974)
  • Kalle [som] ikke ville si bensiiin men bennsin og ikke ville si kameraaat men kammerat
     (Espen Haavardsholm Boka om Kalle og Reinert 18 1978)
  • i motsetning til diesel produseres mye mindre av innholdet i bensinen direkte ved destillasjon. Svært mye av bensinen er produkter som er behandlet videre ved cracking
     (Teknisk Ukeblad 30.01.2014)
UTTRYKK
helle bensin på bålet
se bål
bære bensin til bålet
se bål