Det Norske Akademis Ordbok

benpipe

benpipe 
substantiv
VARIANTbeinpipe
BETYDNING OG BRUK
1 
anatomi
 hul del av en knokkel, særlig i armer eller ben
SITATER
  • overført
     
    blodets hvisken, benpibernes bøn
     (Samtiden 1890/333 Knut Hamsun)
     | fra artikkelen «Fra det ubevidste Sjæleliv»; jf. blod
  • folk som har marv, ikke vind i benpiberne
     (Gunnar Heiberg Samlede dramatiske verker III 132)
  • det [er] som han eiet ikke marg i benpiperne
     (Sigrid Undset Husfrue 201 1921)
  • han stakk henne med kniven … i brystet, så benpipene knakk
     (Aksel Sandemose En sjømann går i land 19 1931)
2 
knokkel (især i arm eller ben) når den er brukket
EKSEMPEL
  • bruddet var så stygt at benpipene stakk ut
SITAT
  • [hunden kunne] redde skiløpere med kompliserte, åpne brudd, så benpipene stakk frem!
     (Tor Ulven Avløsning 152 1993)