Det Norske Akademis Ordbok

benauet

benauet 
adjektiv
MODERAT BOKMÅLbenauede
flertall
benauede
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[benæu´ət]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
perfektum partisipp av foreldet benaue; se benauelse; jf. dansk benovet
BETYDNING OG BRUK
foreldet
 forlegent engstelig, overveldet, beklemt fordi man stilles overfor noe imponerende
SITATER
  • [jeg] staar i grunden noksaa benauet foran den strenge examinator og kan ikke svare ét til tusinde
     (Arne Garborg Vor Sprogudvikling 28 1897)
  • en ung pige maa jo altid være saadan benauet, naar hun venter sin kjæreste
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 379)
  • da jeg stod foran hans kontordør med den svære porcelæns navneplade … da følte jeg mig … lidt benauet
     (Kristian Elster Samlede Skrifter I 72)
  • en benauet gardist
     (Rocambole Pedersen Den forsvundne pølsemaker 110 1919)
  • dialektalt, med sterk bøyning
     
    nei, nu blir jeg rent saa benaaven
     (Vilhelm Krag Baldevin 117 1925)