Det Norske Akademis Ordbok

bemektigelse

bemektigelse 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; bemektigelsen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
bemektigelsen
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[beme:´ktig(ə)lsə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til bemektige, avledet med suffikset -else
BETYDNING OG BRUK
litterært
 det å bemektige seg (noe)
SITATER
  • «Kolonialisme»-perspektivet generelt retter oppmerksomheten mot kolonimakters bemektigelse av territorier og naturressurser som i utgangspunktet tilhørte de koloniserte – i vår sammenheng samene – og skaper en mye lengre tidsdybde enn for eksempel «fornorsking»
     (Astri Andresen et al. (red.) Samenes historie fra 1751 til 2010 177 2021)
  • utøvelse av vold og forsøk på bemektigelse av [tyvegodset]
     (agderposten.no 04.06.2012)