Det Norske Akademis Ordbok

bemektigelse

bemektigelse 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[beme:´ktig(ə)lsə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til bemektige, avledet med suffikset -else
BETYDNING OG BRUK
litterært
 det å bemektige seg (noe)
SITAT
  • det [kan] ikke med sikkerhet kan konstateres utøvelse av vold og forsøk på bemektigelse av [tyvgodset]
     (agderposten.no 04.06.2012)