Det Norske Akademis Ordbok

bemantle

bemantle 
verb
Informasjon
BØYNINGbemantlet, bemantlet, bemantling
preteritum
bemantlet
perfektum partisipp
bemantlet
verbalsubstantiv
bemantling
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bema´ntlə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk bemantelen, jf. tysk bemänteln; av be- og en avledning av Mantel 'kappe, frakk'
BETYDNING OG BRUK
foreldet
 innhylle i kappe
SITAT
  • Giulio og Cinthio bemantlede komme fra palladset
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter IV 319)