belæren
substantiv
BØYNINGen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[belæ:´rən]
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til belære
BETYDNING OG BRUK
foreldet
det å belære
; opplysning
SITAT
-
digtekunsten [skal] give os det reent-menneskelige, saa … at den intet har med den egentlige belæren at gjøre(Fra det nationale gjennembruds tid. Breve fra Jørgen Moe til P. Chr. Asbjørnsen og andre 106 (1834) Jørgen Moe)