Det Norske Akademis Ordbok

belling

belling 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; bellingen, bellinger
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
bellingen
ubestemt form flertall
bellinger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[be`l:iŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt bellingr, fra middelnedertysk bēnlink, diminutiv til bēn; se ben
BETYDNING OG BRUK
1 
skinn av leggen på dyr, særlig av rein (eller elg)
1.1 
slikt skinn brukt som en slags leggings
SITATER
  • [samene har] skaller foret med sennegress på føttene, bellinger eller bellingbukser på bena
     (Olaf Devik Blant fiskere, forskere og andre folk 66 1971)
  • det var et helvete av neglebit, snørr og våte bellinger
     (Herbjørg Wassmo Lykkens sønn 203 1992)
  • Ellen hentet skinnklær til dem, bellinger og pesk
     (Ailo Gaup Natten mellom dagene LBK 1992)
2 
skomakerfag
 støvelskaft
3 
dialektalt
 agn tatt av blekksprutens kappe
SITAT
  • akkar, reinskåren belling 85 øre
     (Finnmarken 1969/22/5/2)