beliste verb MODERAT BOKMÅLbelistet, belistet, belistning, belisting preteritum belistet perfektum partisipp belistet verbalsubstantiv belistning, belisting FULL BOKMÅLSNORM UTTALE[beli´stə] ETYMOLOGI av be- og liste; etter middelnedertysk belīsten; se også belistning BETYDNING OG BRUK snekkerfag forsyne med lister ; sette lister på | jf. liste SITAT belisting rundt vinduer og dører (N. Peder Nielsen Yrkeslære for tømrere 129 1942)