belgmaker
substantiv
BØYNINGen; belgmakeren, belgmakere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
belgmakeren
ubestemt form flertall
belgmakere
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
annet ledd -maker
BETYDNING OG BRUK
om eldre forhold
håndverker som lager smiebelger
SITAT
-
belgmakerne – mest innvandrede geseller fra Freiberg – sa tydelig fra i kåppårboder