Det Norske Akademis Ordbok

beleven

beleven 
adjektiv
BØYNINGbelevent, belevne
UTTALE[bele:´vən]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
dansk form beleven, omdannelse av eldre dansk belev, belevt, påvirket av leve; fra nedertysk belevt 'kjær' (jf. tysk beliebt), perfektum partisipp av nedertysk beleven 'holde av'
BETYDNING OG BRUK
1 
om person
 som opptrer høflig og (selv)sikkert
; verdensvant
SITATER
  • [han] bøied beleven knæet
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker III 173)
  • Bernick, – den unge belevne verdensmand, – komplet kavaller
     (Henrik Ibsen Samfundets støtter 30 1877)
  • han skal … ha været saa en sjelden fin og beleven mand
     (Vilhelm Krag Baldevin 30 1925)
  • [mennene] ble vennlige og høflige i all sin ferd når de fikk se henne … og anstrengte seg til det ytterste for å være belevne
     (Dag Solstad Genanse og verdighet LBK 1994)
  • Johan Borgen [var] ansett som en dannet, soignert og beleven herre
     (Aftenposten 28.04.2002/Kultur/11)
2 
om oppførsel, uttrykksmåte e.l.
 dannet
; kultivert
EKSEMPLER
  • opptre vennlig og belevent
  • konversere belevent
SITAT