belemnitt
substantiv
BØYNINGen; belemnitten, belemnitter 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
belemnitten
ubestemt form flertall
belemnitter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[belemni´t:]
ETYMOLOGI
nydannelse, avledet med suffikset -itt av gresk belemnon 'pil, kastespyd'; betegnelsen viser til fossilens form
BETYDNING OG BRUK
2
i flertall
belemnitter
paleontologi, zoologi
utdødd orden av blekkspruter med et indre skall med torpedoformet
spiss
| vitenskapelig navn Belemnitida