Det Norske Akademis Ordbok

belemann

belemann 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
første ledd av norrønt biðla 'fri (til en kvinne)' eller biðill 'frier'; jf. beile og bele; jf. også beilemann
BETYDNING OG BRUK
dialektalt, om eldre forhold
 mann som følger en frier og fremfører det formelle frieri til pikens foreldre
SITATER
  • hvad svar har I at give mig på mit ærende som Knut Gæslings bejlermand?
     (Henrik Ibsen Gildet på Solhaug 1 1883)
  • Kristofer Visted og Hilmar Stigum Vår gamle bondekultur I 332 1951
  • jeg var ergerlig da Sjugurd tilbød seg å være belemann før jeg selv visste at jeg kom til å gifte meg med deg
     (Vera Henriksen Ildens sang 495 2002)