beleirer
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; beleireren, beleirere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
beleireren
ubestemt form flertall
beleirere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[belæi´rər]
BETYDNING OG BRUK
mest i flertall, især militærvesen
hær, krigsmakt som beleirer
SITATER
-
mangt et smerteskrik hørtes blandt beleirerne| om politimenn i skuddveksling
-
vannet strømmet mot beleirerne istedenfor mot de beleirede
-
stadig vekk lyktes det beleirerne å sprenge bresjer i bymuren