Det Norske Akademis Ordbok

belegning

belegning 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; belegningen, belegninger
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
belegningen
ubestemt form flertall
belegninger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bele´gniŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til belegge; avledet med suffikset -ning
BETYDNING OG BRUK
nå sjelden
 det å belegge(s)
; belegging
noe som blir lagt på
EKSEMPEL
  • legge belegning i oppkjørselen
2.1 
håndarbeid
 stykke tøy brukt til å dekke over et knapphull