Det Norske Akademis Ordbok

bekronet

bekronet 
adjektiv
Informasjon
BØYNINGbekronede
flertall
bekronede
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
perfektum partisipp av foreldet bekrone
BETYDNING OG BRUK
1 
litterært
 utstyrt med (bilde av en) krone
SITAT
  • borgerfolk male behjelmede og bekronede adelsvaaben paa sine vogne
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter VI 435)
2 
overført
 utsmykket med (noe vakkert, dekorativt) på toppen
 | jf. krone (substantiv) og krone (verb)
SITATER
  • [Markus kirke i Oslo har] et forholdsvis lite tårn på den ene siden, bekronet av en eiendommelig tårnhette formet som en kule med en høy åttekantet rørform på toppen
     (Jens Christian Eldal Kirker i Norge. Med historiske forbilder 232 2002)
  • kobberlykter bekronet av små skipsmotiver
     (Dag Blakkisrud Sjøfartsbygningen 1915–2019 57 2019)