Det Norske Akademis Ordbok

bekreftelse

bekreftelse 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; bekreftelsen, bekreftelser
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
bekreftelsen
ubestemt form flertall
bekreftelser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bekre´ft(ə)lsə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til bekrefte, avledet med suffikset -else
BETYDNING OG BRUK
særlig litterært
 det å bekrefte(s)
; stadfestelse
; bevitnelse
SITATER
  • jeg får ligesom forklaring og bekræftelse på mangt og meget af det, jeg selv går og tænker mig
     (Henrik Ibsen Gengangere 29 1881)
  • han ventet helt til han fikk bekreftelsen på at e-posten var overført
     (Tom Kristensen Dragen LBK 2008)
  • vi må ha en skriftlig bekreftelse på hvor du var
     (Øystein Lønn Thomas Ribes femte sak LBK 1991)
  • nå hadde han fått bekreftelse på det han hadde nevnt for de andre forskerne
     (Gert Nygårdshaug Chimera LBK 2011)