Det Norske Akademis Ordbok

beklemthet

beklemthet 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; beklemtheten
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
beklemtheten
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
avledet av beklemt med suffikset -het
BETYDNING OG BRUK
litterært
 det å være beklemt
; engstelse
SITATER
  • Marthe tællede i sin urolige beklemthet kun et par uger, til Jan gik til Amerika
     (Jonas Lie Kommandørens døttre 143 1886)
  • det jeg har gjort er å forsøke å skildre min beklemthet fra den gangen
     (Dag Solstad Roman 1987 14 1987)