Det Norske Akademis Ordbok

beklemt

beklemt 
adjektiv
MODERAT BOKMÅLbeklemt
nøytrum
beklemt
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bekle´mt]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
perfektum partisipp av foreldet beklemme; se beklemmelse
BETYDNING OG BRUK
foreldet
 inneklemt
; innelukket
SITAT
  • mennesker … hvem stuen undertiden blir for trang og beklemt
     (Jonas Lie Den Fremsynte 3 1873)
nå sjelden
 besværet, utilpass (på grunn av pustebesvær)
SITATER
  • Cecilie stod et øjeblik og ligesom trak beklemt vejret
     (Jonas Lie Kommandørens døttre 112 1886)
  • luften gjorde ham beklemt
     (Sigrid Undset Samlede romaner og fortællinger fra nutiden III 28)
trykket av bekymring, engstelse, uro
; engstelig
EKSEMPEL
  • føle seg beklemt blant fremmede
SITATER
3.1 
som vitner om engstelse eller uro
SITAT