bekjenter
substantiv
BØYNINGen; bekjenteren, bekjentere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
bekjenteren
ubestemt form flertall
bekjentere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[beçe´ntər]
BETYDNING OG BRUK
foreldet eller dialektalt
bekjent
; kjenning
SITATER
-
bekjendtere og slegtninger
-
en barndoms ekte bekjendter og kamerat