Det Norske Akademis Ordbok

bekjemper

bekjemper 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; bekjemperen, bekjempere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
bekjemperen
ubestemt form flertall
bekjempere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[beçe´mpər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av bekjempe med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
litterært
 person, organisasjon som kjemper mot, motarbeider noe(n)
SITATER
  • humbug … hadde en trofast bekjemper i Faraday
     (Carl Fred. Holmboe Michael Faraday 125 1943)
  • [paven] og imamene framstår som bekjempere av likestilling
     (Avisa Nordland 09.03.2013/22)
  • jesuistene er ansett som nådeløse bekjempere av satanistene
     (aftenposten.no 16.11.2009)
  • harlekinmarihønene … er brukt av landbruket som effektive bekjempere av bladlus og andre skadedyr
     (Fædrelandsvennen 09.04.2008/15)