Det Norske Akademis Ordbok

bekjempe

bekjempe 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLbekjempelse
verbalsubstantiv
bekjempelse
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[beçe´mpə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
etter tysk bekämpfen; av be- og kjempe
BETYDNING OG BRUK
kjempe mot (for å få slutt på, eller holde nede)
; motarbeide
EKSEMPLER
  • bekjempe overtro
  • bekjempe kriminalitet, korrupsjon
  • bekjempe en epidemi
  • bekjempe noe med alle midler
SITATER
  • denne fordærvelige, nedbrydende og opløsende tidsånd skulde jeg ikke bekæmpe med alle de våben, jeg kan overkomme?
     (Henrik Ibsen Rosmersholm 22 1886)
  • han bekjemper sorgen, sjalusien
     (Tom Lotherington Den tredje tjeneren LBK 1985)