beit - Det Norske Akademis ordbok

beit

substantiv

BØYNINGen; beiten

UTTALE[bæit]

ETYMOLOGI

til beite og bite; grunnbetydning 'noe å bite i'

BETYDNING OG BRUK

dialektalt

friske kvister, ris brukt til dyrefôr

SITAT

Sitér denne ordartikkelen