beise
verb
MODERAT BOKMÅLbeiset, beiset, beising 
preteritum
beiset
perfektum partisipp
beiset
verbalsubstantiv
beising
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bæi`sə]
ETYMOLOGI
fra tysk beizen, grunnbetydning 'la bite'
BETYDNING OG BRUK
2
malerhåndverk
stryke beis på (tre)
EKSEMPEL
-
beise et skap
3
landbruk
behandle såfrø, især korn, med kjemiske midler for å beskytte
det mot soppangrep og skadedyr
4
eldre slang, om mann
ha samleie (med)
SITAT
-
vi [dro] avsted til Frognerdammen og beiset løs på tilfeldige russejenter