beis
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; beisen, beiser 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
beisen
ubestemt form flertall
beiser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bæis]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
2
tekstil
syre til preparering av garn og tøyer før farging
3
malerhåndverk
(tyntflytende) løsning til å stryke på tre, slik at det
får ønsket farge, men årer og tegninger likevel skinner igjennom
| jf. oljebeis, oljedekkbeis