beileri
substantiv
BØYNINGet; beileriet, beilerier 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
beileriet
ubestemt form flertall
beilerier
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bæileri:´]
BETYDNING OG BRUK
1
foreldet, arkaiserende eller spøkefullt
det å forsøke å oppnå ekteskap med eller et romantisk
forhold til noen
; beiling
SITATER
-
det dannede menneskes faste, diskrete blik – uden skyhed, uden stirren – og uden beileri
-
upassende beileri til den ennå ikke konfirmerte Laura Andrea
2
overført
det å henvende seg til noen for å oppnå sympati, tilslutning
; beiling
SITAT
-
Venstres stortingsmann … tok avstand fra det han kalte beileriet fra Høire(Gjengangeren 13.10.1955/2)