beiler
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; beileren, beilere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
beileren
ubestemt form flertall
beilere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bæi`lər]
BETYDNING OG BRUK
frier
; tilbeder
SITATER
-
[jeg] turde ikke høre på nogen bejler
-
min venninne hadde en beiler som det engang het
-
[hun] burde ikke venne seg til å gå med giftering og dermed skremme unna eventuelle beilere