beiarværing
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; beiarværingen, beiarværinger 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
beiarværingen
ubestemt form flertall
beiarværinger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bæi`arværiŋ]
BETYDNING OG BRUK
person som bor i og/eller er fra Beiarn i Nordland fylke