beholdning
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; beholdningen, beholdninger 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
beholdningen
ubestemt form flertall
beholdninger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[behå´ldniŋ], [behå´lniŋ]
BETYDNING OG BRUK
mengde (særlig av penger eller varer) som man har (igjen)
| jf. pengebeholdning, varebeholdning
EKSEMPEL
-
en beholdning på 500 000 kroner
SITATER
-
den kontante beholdning, som indestår i sparebanken
-
hun går tidlig til blomstertorget … og kjøper opp hele beholdningen av hvite liljer