Det Norske Akademis Ordbok

behersker

behersker 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; beherskeren, beherskere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
beherskeren
ubestemt form flertall
beherskere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[behæ´rskər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av beherske med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
litterært
 person, makt som hersker over (noe, noen)
EKSEMPEL
  • i fyrstetittel
     
    de troendes behersker
SITAT
  • rollen som beherskeren av store deler av de farvann som har direkte betydning for vesteuropeisk sikkerhet står fremdeles ubesatt
     (Aftenposten 06.12.1985)