Det Norske Akademis Ordbok

beheng

beheng 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[behe´ŋ:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra tysk Behäng; jf. behenge
BETYDNING OG BRUK
1 
langt hårlag på ørene og bak på bena hos hund
2 
mest spøkefullt, ironisk
 påhengte ting
SITAT
  • han faar løfte om tilgivelse, saafremt han kan skaffe tilveie igjen det nødvendige behæng til sin personlighed
     (Nils Kjær Samlede Skrifter III 31)