Det Norske Akademis Ordbok

beheftelse

beheftelse 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; beheftelsen, beheftelser
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
beheftelsen
ubestemt form flertall
beheftelser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[behe´ft(ə)lsə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til behefte; avledet med suffikset -else
BETYDNING OG BRUK
jus, sjelden
 det å behefte(s)
; heftelse