Det Norske Akademis Ordbok

adferd

adferd 
substantiv
BØYNINGen; adferden
UTTALE[a:`dfær-d]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fellesnordisk; av norrønt atferð 'fremgangsmåte; hjemsøking; utpanting o.a.'; dansk adfærd, eldre svensk atfærdh 'det som hender en'; jf. ad
BETYDNING OG BRUK
1 
måte som menneske eller dyr oppfører seg på
; måte å opptre på
 | jf. åtferd
SITATER
  • hvad er nu det for adfærd?
     (Henrik Ibsen Kærlighedens komedie 27 1873)
  • den adfærd kan kaldes profetisk vild
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 166)
  • hele din adfærd er mig en uløselig [gåte]
     (Henrik Ibsen Rosmersholm 176 1886)
  • [han] hadde ophørt at reflektere over damens adfærd
     (Hjalmar Christensen Fogedgaarden 347 1911)
  • hun hadde … skjønt at de … trængte sommerhjælp og hun hadde ikke noget imot at komme. Grei adfærd
     (Knut Hamsun Markens Grøde II 206 1917)
  • systematiske undersøkelser av politisk atferd i Norge
     (Forskningsnytt fra Norges allmennvitenskapelige forskningsråd 1958/2/10/2)
  • homoseksualitet er en legning – og ikke, som så mange tror, en form for atferd
     (Glåmdalen 1970/261/5/1)
  • moren hennes er vokst opp med katter, har drevet kattehotell og har god erfaring med katters atferd
     (ha.no (Hamar Arbeiderblad) 21.01.2015)
UTTRYKK
under adferd etter loven
jus
 med den mulighet at dommen gjennomføres ved tvang (utpantning e.l.) hvis den ikke etterleves
mistenkelig adferd
adferd som gir grunn til bekymring, mistanke
2 
foreldet
 utstyr som man fører med seg, opptrer med