behandler
substantiv
UTTALE[beha´ndlər]
BETYDNING OG BRUK
1
mest litterært
person som behandler eller bruker noe
SITAT
-
glemme, at vort sprog av saamange ukyndige og smakløse behandlere frækt mishandles og ringeagtes(Tidens Tegn 1923/239 Nils Kjær)
2
mest administrasjon
person som har til yrke å gi faglig, profesjonell behandling
(f.eks. av pasient, sykdom, sak)
| jf. saksbehandler, kundebehandler
SITATER
-
behandlerne sto maktesløse overfor store pasientgrupper
-
[sosialkontorene] kan ikke være behandlere bestandig, men har en ubetinget hjelpeplikt i tilfeller av nød
-
[han] hadde forelest regelmessig for leger og andre behandlere om funksjonshemmethet og behandling