Det Norske Akademis Ordbok

begynner

begynner 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; begynneren, begynnere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
begynneren
ubestemt form flertall
begynnere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bejy´n:ər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av begynne med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
1 
bibelspråk, foreldet
 person som begynner noe
; opphavsmann
SITAT
  • troens begynder og fuldkommer
     (Hebr 12,2; eldre oversettelse; 1930: opphavsmann)
2 
person som nettopp har begynt på noe
; nybegynner
SITATER
  • fordommen, at enhver, hvorlænge han end har virket ved det norske theater, nødvendigvis maa være en begynder
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 268)
  • tegningen [er] ikke noen begynners verk, men snarere en ganske dreven teknikers
     (Jens Thiis Leonardo da Vinci 47 1949)
  • i fristundene studerte han tysk for begynnere
     (Terje Stigen Ved foten av kunnskapens tre LBK 1986)
  • nøkkelen til suksessen var et brevkurs fra NKS, «selskapsdans for begynnere»
     (Geir Pollen Hutchinsons eftf. LBK 1998)