begonia
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; begoniaen, begonier 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
begoniaen
ubestemt form flertall
begonier
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bego:´nia]
ETYMOLOGI
fra fransk bégonia; betegnelsen dannet ca. 1700 av den franske botanikeren Charles
Plumier (1646–1706), avledet av etternavnet til vitenskapsmesenen
Michel Bégon (1638–1710), generalintendant
for Saint-Domingue (nåværende Haiti)
BETYDNING OG BRUK
1
botanikk, hagebruk
plante i slekten begonia, alminnelig som hage- og stueplante
| jf. knollbegonia, juleglede
SITATER
-
Isak maat[t]e gjøre ørsmaa kasser til begonia, fuchsia og rose
-
rabatter av tagetes og begonia
-
det finnes ikke noe styggere enn en halvdød begonia(Gro Dahle Blomsterhandlersken LBK 2010)
2
botanikk
slekt i begoniafamilien av urter eller halvbusker med
jordstengler eller knoller og tykke, kjøttfulle blad
| vitenskapelig navn Begonia