begjærlig
adjektiv
MODERAT BOKMÅLbegjærlig 
nøytrum
begjærlig
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bejæ:´rli]
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk begerlik, tysk begehrlich (begierlich); avledet av middelnedertysk begeren, tysk begehren; jf. suffikset -lig
BETYDNING OG BRUK
1
som føler, viser sterk lyst (til) eller attrå (etter)
; grådig
; grisk
EKSEMPLER
-
han er begjærlig etter anerkjennelse
-
drikke begjærlig
SITATER
-
lagde I ikke merke til, hvor begærligt han … lytted efter det mindste ord, jeg fortalte om Eline?
-
overalt var de begjærlige efter at høre ham
-
til alle tider … har mennesker grepet begjærlig fatt i den mest avanserte teknologien de har hatt rundt seg og speilet seg i den(Lena Lindgren Ekko 154 2021)
2
ivrig
SITATER
-
han var begjærlig efter at komme afsted(Alexander L. Kielland Garman og Worse (1899) 191)
-
[å forankre egne kunstverk i antikkens teorier] gjaldt blant retorikklærerne, som begjærlig grep fatt i Ciceros og retorikklæreren Quintilians (35–96) verk om talekunst(Christine Amadou Hva er antikken 64 2017)
3
preget av seksuell lyst
SITATER
-
for en forelskelse innebærer jo en begjærlig trang etter å innlemmes i den begjærte(Kristian Klausen Akilles LBK 2011)
-
tenkte han begjærlig på henne?(Rune Christiansen Ensomheten i Lydia Ernemans liv 162 2014)
-
Brice kysser nakken hennes, men ikke begjærlig, bare mjukt(Kathrine Nedrejord Forvandlinga 18 2018)