Det Norske Akademis Ordbok

begivenhet

begivenhet 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; begivenheten, begivenheter
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
begivenheten
ubestemt form flertall
begivenheter
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
etter tysk Begebenheit, avledet av begi; grunnbetydning 'det som skjer'; jf. suffikset -het
BETYDNING OG BRUK
(betydningsfull eller bemerkelsesverdig) hendelse
EKSEMPLER
  • et år rikt på begivenheter
  • begivenhetenes gang
SITATER
  • faa underretning om dagens begivenheder
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 286)
  • vor konge [kan] ikke roligt … se begivenhederne gå deres egen gang
     (Henrik Ibsen Fru Inger til Østråt 67 1874)
  • fra nu af så vi stadig fugler … og til slut var det næsten en daglig begivenhed
     (Fridtjof Nansen Fram over Polhavet I 378 1897)
  • en alvorlig begivenhed
     (Otto Sverdrup Nyt Land I 505 1903)
  • i en storby vil enhver begivenhet få et visst publikum
     (Jon Michelet Mannen på motorsykkelen 11 1985)
  • ble Katerina syk eller dårlig var det ukas viktigste begivenhet
     (Torgrim Eggen Gjeld 253 1992)
UTTRYKK
bli/være en begivenhet (i)
bli en milepæl (i)
  • oppførelsen ble en begivenhet i teatrets historie
  • Ibsens samtidsdramaer var begivenheter i norsk åndsliv