begerholt substantiv BØYNINGen; begerholten, begerholter genus maskulinum ubestemt artikkel en bestemt form entall begerholten ubestemt form flertall begerholter ETYMOLOGI jf. nederlandsk bekerhout, sammensatt av beker ‘beger’ og hout ‘tre, tømmer’; jf. holt BETYDNING OG BRUK foreldet eller om eldre forhold emne av løvtre til diverse (mindre) tregjenstander (f.eks. blokker, fat, kar eller staver)
