Det Norske Akademis Ordbok

begavet

begavet 
adjektiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLbegavede
flertall
begavede
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bega:´vət]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
perfektum partisipp av begave
BETYDNING OG BRUK
1 
utstyrt med evner og anlegg utover det alminnelige
; evnerik
; talentfull
EKSEMPEL
  • en begavet elev
SITATER
  • isandhed, en yderst begavet mand; næsten alt hvad han siger, går over ens forstand
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 175)
  • fyren var faktisk strålende begavet
     (Knut Faldbakken Ormens år LBK 1993)
  • man undres kanskje når gjennomsnittsmennesker får et usedvanlig begavet barn
     (Linda Lai Dømmekraft LBK 1999)
2 
med adverbielt adledd
 utstyrt med en viss intelligens
EKSEMPLER
  • svakt begavede barn
  • eleven var middels begavet
  • være godt begavet
SITATER
  • Torgrim er mer enn middels begavet, men han hadde ikke fattet ordene
     (Aksel Sandemose Alice Atkinson og hennes elskere 99 1949)
  • de fleste mennesker er jo gjennomsnittlig begavet og kan ikke uten videre bli kirurger og skrankeadvokater
     (Klassekampen 22.08.2009/40)