befullmektiget
adjektiv
BØYNINGbefullmektigede 
flertall
befullmektigede
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
perfektum partisipp av befullmektige
BETYDNING OG BRUK
1
om person, foreldet eller om eldre
forhold
; som har fått fullmakt (til noe bestemt)
SITAT
-
[paven er] «Kristi stedfortreder» (vicarius Christi), dvs. Kristi befullmektigede representant i verden
2
substantivert, foreldet eller om eldre
forhold
person med fullmakt (til noe bestemt)
SITAT
-
kongelige utsendinger og befullmektigede [i Trankebar i 1706]