Det Norske Akademis Ordbok

beflitte

beflitte 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLbeflittet, beflittet
preteritum
beflittet
perfektum partisipp
beflittet
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[befli´t:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
dansk form beflitte (sig), av eldre dansk beflittige (sig), fra middelnedertysk (sik) bevlītigen (jf. tysk (sich) befleißigen); av be- og et verb beslektet med flid
BETYDNING OG BRUK
litterært, refleksivt
UTTRYKK
beflitte seg på
gjøre seg umak for
; legge vinn på
  • han beflitter sig jo nu på at føre et ulasteligt levnet
     (Henrik Ibsen Gengangere 39 1881)
  • han beflitter sig paa et høvisk, fagert væsen og tækkelig færd
     (Sigrid Undset Fortællinger om kong Artur og ridderne av det runde bord 162 1915)
  • – Vi (altså husmødrene) må beflitte oss på å utvikle de solide grunndyder som var våre formødres pryd
     (Einar Rose Ingen rose uten torner 107 1954)
  • de hadde fra hun var liten beflittet seg på å snakke til henne som en voksen, ta henne alvorlig
     (Vigdis Hjorth Gjennom skogen 10 1986)