Det Norske Akademis Ordbok

beflekke

beflekke 
verb
Informasjon
BØYNINGbeflekking
verbalsubstantiv
beflekking
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[befle´k:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra tysk beflecken, av be- og flecken 'sette flekker'
BETYDNING OG BRUK
litterært
 flekke
; tilsmusse
; besmitte
SITATER
  • tænke sig hende beflækket af hans kys
     (Arne Garborg Trætte Mænd 38 1891)
  • et verdibegrep om «kunsten» som er så høyt hevet over det stofflige at det ikke kan beflekkes av sine manifestasjoner
     (Trond Berg Eriksen Den usynlige død og andre essays 158 1986)
  • «ble Freud beflekket av å ha som pasienter folk som spiste bæsj og lå med lik? Skulle jeg da kunne tilsvines om LARGO ble solgt av en pornograf?» skriver Mykle
     (Dagens Næringsliv 04.06.1998/51)