Det Norske Akademis Ordbok

befjæring

befjæring 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[befjæ:´riŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til befjære, avledet med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
1 
litterært, sjelden
 det å befjære(s)
EKSEMPEL
  • sen befjæring av kyllinger
2 
dekke av fjær på fugl
; fjærdrakt
; fjærlag
EKSEMPLER
  • lys, mørk befjæring
  • hodets befjæring