Det Norske Akademis Ordbok

befestigelse

befestigelse 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; befestigelsen, befestigelser
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
befestigelsen
ubestemt form flertall
befestigelser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[befe´stig(ə)lsə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til befestige; avledet med suffikset -else
BETYDNING OG BRUK
1 
især fagspråk
 det å feste(s), gjøre(s) fast
EKSEMPEL
  • befestigelse av bolter
SITAT
  • metoden er … svært praktisk ved befæstigelse af teltbarduner
     (Otto Sverdrup Nyt Land I 120 1903)
2 
især fagspråk
 punkt eller anordning hvor noe er festet
; festepunkt
SITATER
  • jernkroker … beregnet på å danne befestigelse for tepper
     (A-magasinet 23.04.1932/14 Eivind S. Engelstad)
  • [sikkerhets]beltets konstruksjon, befestigelsen og materialene sett under ett [må] tåle en belastning på hele 3 tonn
     (Rogalands Avis 13.05.1971/9)
  • berøring av [kraft]ledningene eller deres befestigelse er livsfarlig
     (Bergens Tidende 22.09.1982/50)
2.1 
sjøfart
 feste
; festetau
2.2 
jernbane
 konstruksjonselement som forbinder skinne og sville
SITAT
  • mellom Øyer og Tretten skal det byttes en del befestigelse, det som holder skinna inn mot svilla
     (ostlendingen.no (Østlendingen) 01.07.2021)
3 
litterært, sjelden
 styrking
; bekreftelse
SITAT
  • befestigelse av teori
     (Vinduet 1971/158)