Det Norske Akademis Ordbok

befatte

befatte 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLbefattet, befattet, befatning
preteritum
befattet
perfektum partisipp
befattet
verbalsubstantiv
befatning
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[befa´t:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk bevaten, grunnbetydning 'gripe, fatte om'; av be- og vaten 'fatte'; se fatte; jf. tysk befassen; se også befatning
BETYDNING OG BRUK
refleksivt
UTTRYKK
befatte seg med
beskjeftige seg med
  • [de] befatter sig altsaa ikke med noget, der er udenfor det ordinære
     (Kristian Elster Samlede Skrifter I 199)
  • C. F. Garman befattede sig ikke saameget med silden
     (Alexander L. Kielland Skipper Worse 23 1882)
  • [man] faar tid til at befatte sig med kvindesag
     (Arne Garborg Trætte Mænd 204 1891)
  • [vi] skal skøtte kirketugt og videnskaber, og ej befatte os med lidenskaber
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 188)
  • Anna ville råtne i et fangehull, fordi hun hadde befattet seg med helgener på blasfemisk vis
     (Vibeke Løkkeberg Purpur LBK 2002)