befaler
substantiv
BØYNINGen; befaleren, befalere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
befaleren
ubestemt form flertall
befalere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[befa:´lər]
BETYDNING OG BRUK
litterært
person som har styrke og myndighet til å befale
; hersker
SITAT
-
jeg tror paa den fødte herre, den naturlige despot, befaleren