Det Norske Akademis Ordbok

bedømming

bedømming 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; bedømmingen, bedømminger
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
bedømmingen
ubestemt form flertall
bedømminger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bedø´m:iŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til bedømme, avledet med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
det å bedømme(s)
; bedømmelse
SITAT
  • doktorgradsavhandlingen … ble levert til bedømming ved Det humanistiske fakultet på Universitetet i Oslo
     (Apollon 2006/nr. 1/43)