bedømming
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; bedømmingen, bedømminger 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
bedømmingen
ubestemt form flertall
bedømminger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bedø´m:iŋ]
BETYDNING OG BRUK
det å bedømme(s)
SITAT
-
doktorgradsavhandlingen … ble levert til bedømming ved Det humanistiske fakultet på Universitetet i Oslo(Apollon 2006/nr. 1/43)