Det Norske Akademis Ordbok

bedyre

bedyre 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLbedyret, bedyret, bedyrelse
preteritum
bedyret
perfektum partisipp
bedyret
verbalsubstantiv
bedyrelse
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bedy:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
etter tysk beteuern, nedertysk bedüren, grunnbetydning 'forsikre dyrt'; av be- og en avledning av dyr
BETYDNING OG BRUK
1 
litterært
 forsikre dyrt og hellig
; slå høytidelig fast
SITATER
  • jf.
     
    han mente kun at vise og bedyre hende sit inderste inderste
     (Jonas Lie Niobe 2 1893)
  • jeg bedyrer Dem, fru provstinde. …
     (Bernt Lie Mot Overmagt 22 1907)
  • «Nei, nei,» bedyrer Larsen, «det vil jeg ingenlunde tro»
     (Ragnhild Jølsen Samlede skrifter I 252)
  • hun sverger og bedyrer at det er løgn
     (Johan Bojer Folk ved sjøen 83 1929)
  • vaktpostene bedyret at de verken hadde sett eller hørt noe
     (Kurt Aust Kaos og øyeblikkets renhet LBK 2008)
  • selv avviser Romano anklagene og bedyrer sin uskyld
     (aftenposten.no 28.09.2011)
2 
med svekket betydning
 forsikre
; si
SITATER
  • det føltes helt naturlig for meg å gå inn i styre og stell, bedyrer hun
     (tidsskriftet.no (Tidsskrift for Den norske lægeforening) 20.08.2000)
  • gulvet er enkelt å vedlikeholde, bedyrer han
     (byggmakker.no 2011)