Det Norske Akademis Ordbok

bedriten

bedriten 
adjektiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLbedritent, bedritne
nøytrum
bedritent
flertall
bedritne
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bedri:´t(ə)n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av be- og perfektum partisipp av drite
BETYDNING OG BRUK
vulgært
 svært dårlig
; ussel
; simpel
SITATER
  • representantene forteller … om sine bedritne politiske motstandere
     (Dagbladet 1974/147/15/6)
  • bedriten mannsvinkling [i en avisartikkel]
     (Dagbladet 02.11.1981/19/1)
  • men uansett så er det jo ikke forbudt å kjøpe seg en time hos ei jente. Selv om det er aldri så bedritent
     (Ingvar Ambjørnsen Døden på Oslo S 100 1988)
  • ditt fordømte, bedritte program fra Paris har jeg ikke fått
     (Jens Bjørneboe Brev i utvalg 242)
  • du vil i selve språktonen gjenkjenne den fordømte, bedritte overlegne holdningen
     (Jens Bjørneboe Brev i utvalg 266)
  • nazisten skal få lov til «å fortsette å leve det bedritne livet sitt»
     (Kaj Skagen Bazarovs barn 34 1983)
  • alt var blitt dritt. Hun satt fast i dritten. Det var bedritent overalt
  • da vi spilte [i band] sammen, lød alt bedritent
     (Karl Ove Knausgård Min kamp 6 55 2011)